Nordsjøen – et paradis for havvind og hydrogen
Nordsjøen har noen av de beste vindkraftressursene i verden – med kort distanse til store befolkningssenter i Nordvest-Europa.
Hva er den mest effektive måten å fange vindkraft til havs og transportere energien der den er nødvendig? Bør energien konverteres til elektrisitet? Elektrisitet og hydrogen? Eller bare hydrogenproduksjon?
Svarene finner du i den nye rapporten: Optimal utnyttelse av energi fra havvind i Sørlige Nordsjø II.
Fersk rapport: Optimal utnyttelse av energi fra havvind i Sørlige Nordsjø II
Greenstat har nå i samarbeid med Æge Energy/Aabø PowerConsulting, Høgskulen på Vestlandet (HVL), og Universitetet i Bergen (UiB) ved Bergen Offshore Wind Centre (BOW) utarbeidet en rapport som løfter frem de ulike mulighetene for bruk av energi fra en havvindpark i Sørlige Nordsjø II. Studien ser nærmere på hvordan offshore hydrogenproduksjon kan realiseres enten som et isolert system, eller i kombinasjon med kabel til land, og til hvilken kostnad. Med rapporten ønsker de å bidra til at de ulike mulighetene i Sørlige Nordsjø synliggjøres og utredes, slik at Norge kan komme i gang med å legge til rette for en fremtidsrettet satsning innen havvind og hydrogen med potensiale for å skape mange grønne arbeidsplasser. Prosjektet har vært delfinansiert av Vestland fylkeskommune gjennom «Handlingsprogram for innovasjon og næringsutvikling i Vestland 2020»
Samarbeid mellom flere klyngemedlemmer og partnere
Klyngemedlemmer Greenstat, Høgskulen på Vestland og Universitet i Bergen har sammen med Æge Energy/Aabø PowerConsulting og klyngepartner Vestland Fylkeskommune utarbeidet rapporten.
Bakgrunn
Olje- og energidepartementet besluttet 12.06.2020 at områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skal åpnes for konsesjonssøknader om fornybar energiproduksjon til havs, og for tiden jobbes det med en veileder om søknadsprosessen som er ventet i løpet av våren 2021.
Elektrisitet som produseres i Sørlige Nordsjø II kan brukes på flere måter. Energien kan enten eksporteres i form av strøm i kabel, eller som hydrogen eller andre hydrogen-derivater (PtX). Sistnevnte mulighet for hydrogenproduksjon fra offshore vindkraft utredes nå i flere land i Europa.
Hovedfunn
Lokal offshore hydrogenproduksjon vil kunne bidra til en signifikant reduksjon i Levelised Cost Of Electricity (LCOE) - Dette kommer av at investeringskostnader for infrastrukturen kan fordeles på større kraftproduksjon (antall kWh).
Kombinasjonen lokal hydrogenproduksjon og kabler mot flere markeder som Danmark eller Storbritannia vil sannsynligvis bedre businesscaser for havvindparken, ettersom både LCOE går ned, og man får innslag av europeiske priser i området for havvindparken.
Det vil, med dagens teknologi, være mulig å bygge offshore elektrolyseanlegg opp til 400 – 800 MW (170-240 tonn H2 per dag) på en enkelt plattform, og produsere grønn hydrogen offshore til konkurransedyktige priser i et internasjonalt marked.
Følgende muligheter knyttet til transport av komprimert hydrogen i rør trekkes frem og er beskrevet nærmere i rapporten:
Langt lavere energitap enn ved transport av kraft i kabel
Oppnå betydelig lagringskapasitet i røret
Bruk av eksisterende rørnettverk i Nordsjøen
Lese hele rapporten og tekniske notat her
Podcast
For deg som foretrekker å lytte fremfor å lese: Greenstat sin podcast kanal – Greenpod - har laget en podcast hvor hovedbidragsytere snakker om sine deler av rapporten.
Spørsmål om rapporten?
Deep Purple
Ocean Hyway Cluster er selv involvert i et annet prosjekt, ledet av Technip FMC. Prosjektet heter Deep Purple og omhandler offshore produksjon og lagring av hydrogen.
Deep Purple vil produsere hydrogen fra sjøvann ved hjelp av vindkraft. Hydrogenet blir lagret på havbunnen for senere bruk, og kan dermed tilføre fornybar energi ved etterspørsel.
Fire konsepter utvikles:
· Stabil kraft til offshore olje- og gassinstallasjoner
· Offshore hydrogenproduksjon
· Sikker lagring av hydrogen for havner
· Stabil strøm, hydrogen, oksygen, drikke og varmtvannsforsyning for til øysamfunn
Prosjektideen ble til på Norges forskningsråds idélaboratorium i juni 2016. I januar 2018 ble prosjektet tildelt 12,5 millioner kroner fra Norges forskningsråd, etterfulgt av et tilskudd på 9,635 millioner kroner i januar 2020.