Storskala hydrogentester gir trygg teknologiutvikling

 

Rykende ferske resultater fra hydrogentester i storskala skal bidra til bedre kunnskap om sikkerhet og utforming av kommende hydrogensystemer.


Denne artikkelen er skrevet av Statens vegvesen.

Testene som er gjennomført for Statens vegvesen er et ledd i satsningen på hydrogen som maritim energibærer for å sikre nullutslipp i norsk ferjesektor.

- Resultatet av testene var som forventet. Resultatene av utendørstestene er i samsvar med testene Health and Safety Laboratory (HSL) tidligere har gjennomført for Health and Safety Executive (HSE). Når det gjelder testene i lukket rom er det få sammenlignbare tester. Det er fortsatt behov for forsøk med større mengder hydrogen for å videreutvikle sikker hydrogenteknologi, sier Camilla Røhme i Statens vegvesen.

Statens vegvesen deler utkastet til rapport fra testene allerede i dag, slik at flest mulig kan ha nytte av resultatene så fort som mulig. Tolkninger og konklusjoner vil bli lagt til rapporten i endelig versjon senere.

 

Bidrar til utviklingen

Testene gjennomføres for at Vegvesenet ønsker å bidra til kunnskapsgrunnlaget for utforming og godkjenning av maritime hydrogensystemer. Spesifikasjon av testene er basert på erfaringer norsk maritim næring, Statens vegvesen, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sjøfartsdirektoratet har fått gjennom arbeidet med utvikling av maritim hydrogenteknologi. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har hatt ansvaret for anskaffelse av testene samt oppfølging av gjennomføring og rapportering.

Testen kan inndeles i tre hovedområder:

  • Utendørslekkasje av flytende hydrogen, for å simulere lekkasje fra en utendørs bunkringsoperasjon. Fokus å se på hvordan hydrogen oppfører seg under lekkasje i åpne arealer med noen hindringer.

  • Lekkasje av flytende hydrogen i lukket rom. For å simulere større lekkasjer i TCS – tank connection space.

  • Spredning av kald hydrogengass for å simulere utslipp av kald hydrogengass fra en ventilasjonsmast etter lekkasje i TCS.


Hydrogen-ferjer kommer

Statens vegvesen har en utviklingskontrakt for en delvis hydrogendrevet ferje til sambandet rv. 13 Hjelmeland – Nesvik i Rogaland. Dette for å sørge for nullutslipp på riksvegferjesambandene innen 2030. Norled AS vant kontrakten – og skal starte å seile utviklingsferjene, som drives hydrogen-elektrisk, innen 1. oktober 2021.

I 2015 ble det beregnet at minst 2/3 av energien i ferjesektoren kan komme fra elektrisitet, da pekte norsk maritim næring ut hydrogen som det beste alternativet for å realisere nullutslipp for den resterende tredjedelen. Næringen har fortsatt og hevde dette. På Vegvesenets leverandørkonferanse om rv. 80- ferjesambandet mellom Bodø – Røst – Verøy – Moskenes mente en nesten samlet bransje at teknologien var moden for hydrogenkrav på sambandet.


Bredt samarbeid

For å bidra til en sikker teknologiutvikling og utvikling av regelverk for maritim hydrogenbruk satt Statens vegvesen av midler til hydrogenrelatert testing. Vegvesenet har hatt dialog med deltagerne i konkurranse om utviklingskontrakten, Sjøfartsdirektoratet og DSB for å få innspill om hvor de ønsker økt kunnskap relatert til sikker design av hydrogensystem.

FFI har hatt ansvaret for å anskaffe og følge opp testene på vegne av Statens vegvesen. Sjøfartsdirektoratet og DSB har sittet i en styringsgruppe for å optimalisere spesifikasjonen av testene for å dekke deres behov for godkjenning og regelverksutvikling for maritim hydrogenbruk.

- Vi har også hatt solid støtte i dette arbeidet i en referansegruppe med ressurser som jobber med hydrogensikkerhet for å kvalitetssikre spesifikasjonen av testene. Alle disse har bidratt for egen regning og vi er takknemlig og imponert over viljen til å bidra inn i dette arbeidet. Vi tror den kommende rapporten kan bli nyttig for mange ulike hydrogeninteressenter, sier Camilla Røhme i Statens vegvesen.

 

Bakgrunn- og underlagsmateriell er tilgjengelig. Dette kan skaffes ved å melde inn til Camilla Røhme.

 
Previous
Previous

77 millioner i støtte til utslippsfri hydrogenproduksjon

Next
Next

- Lønnsemd og berekraft går hand i hand